Intervju med verdensmesteren i triatlon 2026 Cassandre Beaugrand: «Jeg er ikke den samme personen mentalt»

Cassandre, det begynner å bli en vane å se deg vinne. Kan du forklare hvor langt unna en vane dette egentlig er for deg, og hvordan du jobber for å utfordre deg selv hver gang du stiller til start?

Det ligger enormt mye arbeid bak en prestasjon som kan se enkel ut. Publikum ser ikke all tvilen, presset og de konstante vurderingene som ligger bak. Det som var litt merkelig, var at jeg allerede leverte gode resultater før OL i Paris. Jeg kunne vinne konkurranser, men det var ikke slik at det var forventet hver gang. Nå er det i større grad blitt sånn, og det ga meg litt mer press i konkurransene etter OL. Jeg kom til start med en annen status, og det føltes som om jeg måtte prestere hver eneste gang.

Det var litt vanskelig å håndtere i fjor, men jeg klarte likevel å levere flere veldig gode konkurranser. I år føler jeg at jeg i større grad har tatt eierskap til denne statusen og fått mer tro på meg selv, blant annet takket være friidrettskonkurransene mine. Jeg vet at det forventes mer av meg, og det kan være krevende å håndtere. Man må klare å legge det til side, og det er ikke den enkleste delen av jobben.

Hvilken sinnsstemning kom du til Pontevedra med foran finalen? Full av selvtillit, eller med en liten tvil eller uro i bakhodet?

Jeg driver med en mekanisk idrett, så det kan skje mye med utstyret. Jeg er heller ikke immun mot tekniske problemer, slik det skjedde i fjor. Jeg var litt spent på denne finalen fordi jeg allerede hadde hatt en perfekt sesong før den siste konkurransen. For meg var dette prikken over i-en. Jeg ville selvfølgelig blitt skuffet om jeg ikke fikk fullført sesongen på den aller siste konkurransen.

Jeg var helt sikker på hva jeg ville gjøre, men det kan skje så mye i en endagskonkurranse. Jeg ville bare ha de beste forutsetningene og det beste verktøyet tilgjengelig da jeg kom til start, og være i stand til å tilpasse meg. Jo bedre man er til å tilpasse seg, desto bedre går det som regel. Vi vet at ting aldri utvikler seg helt slik vi har sett for oss. Jeg tror det kanskje er en av mine styrker nå. Jeg klarer å tilpasse meg strategiene som trengs den dagen.

© World Triathlon

© World Triathlon

© World Triathlon

© World Triathlon

Føler du at du nå er den alle vil slå når en konkurranse starter, alene mot resten?

Nei, ikke egentlig, for jeg har mange venner i feltet. Georgia Taylor-Brown, som blir nummer to bak meg, er både treningspartneren min og en veldig god venn. Jeg kommer også svært godt overens med jentene på det franske landslaget. Jeg føler ikke at jeg konkurrerer mot jentene eller at jeg er fienden deres, og det er egentlig veldig hyggelig. Vi kjenner hverandre veldig godt, selv om man selvfølgelig har et tettere forhold til noen enn til andre.

Målet mitt er virkelig å ha færrest mulig svakheter og være så komplett som mulig. Når man har få eller ingen svake punkter, kan man tilpasse seg alle situasjoner.

Britene gjorde alt de kunne for å få deg til å sprekke på sykkelen i Pontevedra. Hvordan opplevde du det?

For det første var de åtte til start, så de satte naturligvis sitt preg på konkurransen, med flere sterke utøvere på kombinasjonen svømming og sykling. De som hadde den profilen, prøvde å spille kortene sine og samarbeidet for å komme seg unna og kvitte seg med de beste løperne. Men jeg føler at jeg har tatt et nytt steg på sykkelen, og jeg blir stadig tryggere der. Målet mitt er virkelig å ha færrest mulig svakheter og være så komplett som mulig. Når man har få eller ingen svake punkter, kan man tilpasse seg alle situasjoner.

© World Triathlon

© World Triathlon

© World Triathlon

Har du måttet jobbe mentalt for å håndtere presset som fulgte med den nye statusen din?

Jeg har egentlig prøvd å overbevise meg selv og forstå flere ting ved meg selv. Blant annet at identiteten min ikke bare var knyttet til idrettsresultatene mine, men at jeg også var en person helt uavhengig av dem. Resultatene mine er selvfølgelig én ting, men de sier ikke alt om hvem jeg er. Som idrettsutøver blir man ofte redusert til resultatene sine. Men når vi kommer hjem, har heller ikke vi lyst til at folk bare skal snakke om jobben vår eller dømme oss ut fra arbeidet vi har gjort.

Jeg liker å prestere, så jeg blir skuffet når ting ikke fungerer. Men det er klart vanskeligere å håndtere når prestasjonene blir en forventning utenfra. Det forsto jeg bedre i år. Jeg tror noen mennesker rundt meg har gitt meg enkelte beskjeder som virkelig fikk det til å løsne. Men jeg er sta, så noen ting bruker tid på å synke inn. Jeg tror jeg stadig forstår bedre hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Det har hjulpet meg med å håndtere presset.

Tidligere kunne jeg ha en tendens til å tenke at løpet var kjørt hvis det gikk dårlig i starten. Nå har jeg en del av meg som sier at alt fortsatt kan skje. Så lenge jeg ikke har krysset målstreken, er det ikke over.

Du snakket om tilpasning tidligere. Hadde du en konkret strategi for finalen, og klarte du å følge den, eller måtte du tilpasse deg det som skjedde underveis?

Jeg prøver å være tilpasningsdyktig, slik at jeg kan ta de riktige beslutningene når det gjelder. Men i denne finalen handlet det i større grad om å følge reglene treneren min hadde gitt meg. Han ba meg om ikke å gå tom på en løype som var tøff for muskulaturen. Han ville ikke at jeg skulle bruke opp kreftene eller gjøre for mye på et tidspunkt i konkurransen. Målet var å spare mest mulig energi til avslutningen.

Jeg brukte kanskje litt mindre energi i hver del, og det kan være frustrerende når man føler seg bra. Men jeg visste at konkurransen kom til å bli lang. Derfor prøvde jeg å kontrollere innsatsen gjennom hele konkurransen, slik at jeg kunne avslutte sterkt i løpingen. Den ble likevel ganske tøff, selv om det kanskje ikke synes på bildene. Jeg var glad da jeg kom i mål, for det begynte å merkes godt i kroppen.

Når under finalen kjente du at tittelen ikke lenger kunne glippe?

Etter den første løperunden tenkte jeg at jeg lå veldig godt an, og at jeg virkelig måtte passe på ernæringen, ta imot alle vannflaskene på drikkestasjonene og så videre. Jeg prøvde bare å kontrollere innsatsen. Jeg visste at jeg var klar og hadde det som skulle til for en eventuell tett avslutning, allerede etter én løperunde.

Med så kort avstand til 2026-sesongen, har du rukket å ta inn over deg hvor eksepsjonell sesongen din faktisk har vært?

Ja, og jeg er klar over at det blir vanskelig å få til et bedre år enn dette. Jeg leverte en feilfri sesong i 2026, og det virker vanskelig å gjenta et slikt prestasjonsnivå to ganger. Derfor skal jeg ta meg tid til å nyte det og forstå hva jeg har oppnådd. Deretter skal jeg fortsette å skrive min egen historie, slik jeg har gjort frem til nå. Jeg vet at det vil komme skuffelser og svakere perioder, men det er en del av toppidretten. Jeg vet også at det ofte er nettopp disse periodene som gjør at vi kommer sterkere tilbake.

© Thomas Maheux/FFTRI

© World Triathlon

© World Triathlon

Hvordan forklarer du dominansen din? Hva har du mer enn de andre akkurat nå?

Troen på meg selv. Mentalt er jeg ikke den samme personen lenger. Jeg kjemper helt til mål fordi jeg vet at det kan skje utrolig mye i en triatlon. Tidligere kunne jeg ha en tendens til å tenke at løpet var kjørt hvis det gikk dårlig i starten. Nå har jeg en del av meg som sier at alt fortsatt kan skje. Så lenge jeg ikke har krysset målstreken, er det ikke over.

Hvordan skal resten av 2026 se ut for deg?

Jeg ville avslutte sesongen på best mulig måte, og det har jeg gjort. Nå er idrettssesongen over for min del. Først blir det ferie, og så en Céline Dion-konsert som jeg på mirakuløst vis har klart å få billetter til.