Hayden Wilde vant et vanvittig IRONMAN 70.3-VM i triatlon

Den newzealandske triatlonstjernen Hayden Wilde viste nok en gang klassen sin i Nice i dag. Han vant IRONMAN 70.3-VM 2026 etter et løp med et av de sterkeste startfeltene i konkurransens 20-årige historie. Det var hans første tittel på distansen, etter at han ble nummer to i 2024, på hjemmebane i Taupō på New Zealand.

Wilde kom opp av vannet som nummer 22 etter de første 1900 meterne, bare 16 sekunder bak amerikaneren Seth Rider, som ledet den første gruppen på 27 utøvere.

Allerede på de første kilometerne på sykkel begynte newzealenderen å hente inn konkurrenter. I stigningene viste han både tålmodighet og besluttsomhet. På toppen av Col de Vence lå han på sjuendeplass, bare 37 sekunder bak teten.

På utforkjøringen mot Nice satte Wilde opp farten og tok snart igjen tetgruppen, som besto av fem mann (se lenger ned). Han hadde dagens nest beste sykkeltid og kom inn til den andre vekslingssonen på andreplass, bare elleve sekunder bak den overraskende lederen, italieneren Michele Bortolamedi .

Newzealenderen hentet raskt inn forspranget på de første løpskilometerne og så ut til å ha kontroll midtveis. Men tittelforsvarer Jelle Geens fra Belgia og norske Kristian Blummenfelt åpnet i svært høy fart. Det tvang Wilde til å øke tempoet igjen for å holde de to jagende konkurrentene bak seg.

Newzealenderen hadde til slutt nok avstand til å vinne på 3.50.51, 18 sekunder foran Blummenfelt. Regjerende IRONMAN 70.3-verdensmester Jelle Geens tok den siste pallplassen.

Det er utrolig å klare å gjennomføre et slikt løp. Jeg løp nedover Promenade des Anglais, og rundt 15-kilometeren kjentes beina virkelig bra. Jeg tenkte: «Ja, dette krysset vi av siden Taupō. Nå er det bare å fortsette framover.» Så kom jeg til 19-kilometeren, og da måtte jeg virkelig grave dypt. Det var fortsatt 32 sekunder, så jeg regnet i hodet. Jeg tenkte at jeg måtte holde rundt 3.10-fart per kilometer for å vinne. Kristian måtte løpe under 3.00-fart for å ta meg igjen. Jeg sa til meg selv: Fortsett, fortsett, kom deg gjennom denne lille kneika og nyt utforkjøringen. Jeg har knapt rukket å ta det inn over meg, for å være ærlig, men det er utrolig godt å ha klart det.

Den siste løpsetappen gjennomførte Wilde uten klokke på håndleddet, noe som gjorde disponeringen vanskeligere. «Da jeg kom ut av T2, hadde jeg alt utstyret i hendene og traff klokka. Jeg tror jeg sendte den helt bort til marinaen, noe som var ganske frustrerende. Når jeg ser tilbake på løpet, var det ikke perfekt. Det ble noen feil, men jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg gjennomførte løpingen», fortsatte han. «Da det var fem kilometer igjen, klarte jeg å holde unna. De to siste kilometerne var svært tunge, men Kristian har en veldig god formulering: «Det er verre å tape.» Og ja, det stemmer virkelig. Så det å klare å beholde forspranget er noe helt spesielt.»

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

Kristian Blummenfelt ga alt helt til målstreken, men manglet noen få meter på å ta seieren.

Jeg tror jeg tapte løpet i utforkjøringen på sykkel. Jeg klarte ikke å holde følge med Gustav Iden, Marten Van Riel eller Nick Thompson. Alle tre fikk en luke, og jeg trodde jeg kom til å tape enda mer tid. Jeg var to minutter bak på toppen og tenkte at det kanskje ville bli to minutter til i utforkjøringen. Derfor var det positivt da jeg hørte at avstanden bare var to og et halvt minutt. Beina var gode på den siste delen av sykkelen, så jeg følte at jeg hadde en solid løping i meg og var ganske fornøyd med prestasjonen. Men det er selvsagt blandede følelser når man taper et slikt løp i en utforkjøring mot Hayden. To og et halvt minutt ved starten av halvmaratonen er mye, selv om jeg klarte å hente inn et slikt forsprang i Geelong for seks måneder siden. Det ble nok en episk duell, men det er kjipt å være på feil side denne gangen.

Blummenfelt tok likevel viktige poeng med tanke på det kommende IRONMAN-VM på Kona. «Det er fire uker igjen til den store konkurransen på Hawaii, så nå handler det bare om å fokusere på nytt. Jeg tror de andre, som Casper Stornes og Gustav Iden, allerede ser fram mot det som kommer etter dette løpet, siden de ikke fikk resultatet de håpet på.»

Regjerende verdensmester Jelle Geens kjempet seg opp på pallen etter å ha satt fra seg sykkelen på 12. plass.

Jeg synes jeg svømte bra. Jeg var nær nok teten, og følelsen var ganske komfortabel. På sykkelen var det mange forbikjøringer i den første delen. Men da vi kom inn i stigningen, var farten virkelig høy. Jeg tror jeg manglet noen watt akkurat da, og jeg kom til toppen med et for stort gap. Jeg disponerte denne delen dårlig og klarte ikke å komme inn i Gustavs gruppe før T2. Jeg ville kjempe om seieren og åpnet i svært høy fart på løpingen, før jeg måtte roe ned. Gratulerer til Kristian og Hayden, de gjennomførte et imponerende løp.

© Bartlomiej Zborowski / IRONMAN

60 av verdens beste mannlige triatleter startet klokken sju i morges i det asurblå Middelhavet. En stor tetgruppe samlet seg raskt. Tyske Cedric Osterhold, italienske Michele Bortolamedi og sveitsiske Ben Faeh satte høy fart på de første 700 meterne, uten å klare å riste av seg favorittene. Belgierne Marten Van Riel og Jelle Geens, tyske Rico Bogen, nordmennene Casper Stornes og Kristian Blummenfelt samt newzealenderen Hayden Wilde var alle godt plassert i tetgruppen.

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

Amerikanske Seth Rider spurtet de siste meterne og kom først opp av vannet på 23.28, bare to sekunder foran Bortolamedi. Engelske Sam Dickinson og sørafrikanske Jamie Riddle fulgte nærmest. Løpet var allerede ekstremt tett: De 27 første triatletene forlot vannet i løpet av bare 22 sekunder.

Bortolamedi var først ut på sykkeltraséen, men det var Riddle, australske Josh Ferris, tyskerne Jonas Schomburg og Lasse Nygaard Priester som tok kommandoen på de første kilometerne av den 90 kilometer lange sykkeletappen. Som i svømmingen var kampen om posisjonene intens før stigningen. Stornes, Wilde og Geens fulgte nøye med på hverandre og lå blant de ti beste da feltet tok fatt på Col de Vence.

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

Franske Simon Viain hadde beste tid opp Col de Vence, 26.37, men det var Bortolamedi som kom først til toppen. Etter stigningen satte triatletene kursen ned mot Nice. Det var her Wilde viste hele registeret sitt på sykkel og raskt tok igjen de fem mann i tet. Iden fikk også vist utforkjøreregenskapene sine og passerte flere konkurrenter foran seg, mens Stornes og Rider holdt kontakten.

Mens lederne satte kursen mot Nice, satte Bortolamedi inn en siste akselerasjon og kom først inn til den andre vekslingssonen, tett fulgt av Wilde, Bogen, Priester og Ferris. Iden hadde dagens beste sykkeltid, 2.16.43, men satte fra seg sykkelen 54 sekunder bak lederen.

Alle de viktigste favorittene åpnet hardt på løpingen. Wilde tok ledelsen allerede etter én kilometer, før Priester hentet ham inn fire kilometer senere. Geens og Blummenfelt åpnet også i svært høy fart. Belgieren klatret ni plasser etter 25 minutters løping, mens nordmannen avanserte til femteplass. Ved 16 kilometer var begge inne på pallplassene.

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

© Pablo Blazquez Dominguez / IRONMAN

© Bartlomiej Zborowski / IRONMAN

© Bartlomiej Zborowski / IRONMAN

Mens Blummenfelt og Geens raskt nærmet seg, fant Wilde nye krefter på de siste kilometerne av halvmaratonen. Han holdt unna for nordmannen, som til slutt var bare 18 sekunder bak newzealenderen. Hayden Wilde ble dermed den første newzealenderen siden 2008 til å vinne IRONMAN 70.3-VM.

© Bartlomiej Zborowski / IRONMAN

Aldersklassekonkurransen, som samlet 3500 triatleter, ble vunnet av den nøytrale utøveren Evgeny Tikhonin på 4.15.24, foran sveitsiske Geoffroy Bagnoud og tyske Thorben Scholl.

De franske mosjonistene leverte en sterk lagprestasjon og plasserte sju utøvere blant de elleve beste totalt.

Robin Lemercier ble nummer fire totalt, og nummer to i aldersklassen 25–29 år. Like bak fulgte en annen franskmann, Antoine Viertaix, som ble nummer fem totalt og nummer to i klassen 18–24 år.

Alexandre Caille, som vant IRONMAN des Sables d’Olonne i 2025 og IRONMAN 70.3 i Tours og Vichy i 2026, ble nummer sju totalt og nummer to i klassen 30–34 år. Foran seg hadde han Anatole Giraud-Telme på åttendeplass, Brice Gayant på niende, Victor Tourde på tiende og Florian Richard på ellevteplass.

Richard Sumpter ble nummer tre i klassen 45–49 år.

Laurent Lambert vant klassen 50–54 år, mens Christophe Bastié vant 55–59 år.

Christian Masera og Jean-Luc Franchi ble henholdsvis nummer to og tre i klassen 65–69 år. Gilles Macherey ble nummer fire i klassen 70–74 år.

Jean Marc Primault og Thierry Poynard ble henholdsvis nummer to og tre i klassen 75–79 år, mens Albert Dulac vant klassen 80–84 år på 8.12.08.