Pierre Le Corre før IRONMAN World Championship 2026 på Hawaii: «Jeg vil skrive et siste kapittel om langdistansetriatlon»

Pierre, hvorfor valgte du langdistansetriatlon og IRONMAN?

På det olympiske franske landslaget begynte det virkelig å presse seg på bakfra, med unge utøvere som kom opp. Jeg vet hvor vanskelig det er å kvalifisere seg til dette landslaget, og hvor tett konkurransen er. Det som interesserte meg, var å fortsette å konkurrere på høyeste nivå.

Jeg hadde vært på olympisk distanse i 15 år, og følte at jeg hadde gjort det meste der. Jeg tenkte at dette var en anledning til å prøve noe annet, samtidig som jeg kunne fortsette å konkurrere på høyt nivå. IRONMAN og langdistansene passet meg derfor ganske godt. Det er utholdenhetskonkurranser, og etter hvert som alderen stiger, er det nesten en fordel for meg.

Var det også en måte å slå tilbake på etter et frustrerende OL i Paris 2024?

Jeg kom til OL i Paris i min beste form og på mitt høyeste nivå. Der har jeg ingen grunn til å angre, men jeg manglet nok både flaks og muligheter, med de forskjellige veltet på konkurransene mine. Det kunne virkelig ha gått min vei, men det var først og fremst omstendighetene som gjorde at det ikke ble slik.

Det tok litt tid å fordøye, men jeg tenkte at jeg hadde vært heldig som kom så langt. Triatlon på kort distanse er en idrett som påvirkes av tilfeldigheter underveis, med mye risikotaking, og noen ganger avgjøres alt av svært lite. Derfor var jeg likevel fornøyd med forberedelsene mine og nivået jeg hadde nådd.

2025 ble så et merkelig år, hvor jeg ikke helt visste hva jeg ville. Jeg konkurrerte litt på langdistanse, litt på kortdistanse, og ble også skadet på ubeleilige tidspunkter. Dermed ble det et mellomår hvor jeg prøvde å finne ut hva jeg ville gjøre. Til slutt ble det åpenbart: Kortdistanse var over for min del, og jeg hadde fortsatt lyst til å skrive et siste kapittel på langdistanse. Målet var å kvalifisere meg til Hawaii og få oppleve dette.

© Janos Schmidt / World Triathlon

© Janos Schmidt / World Triathlon

Du ble verdensmester i langdistansetriatlon i 2022. Har du alltid vært tiltrukket av de lange distansene?

Siden jeg ikke ble tatt ut til OL i Tokyo i 2021, hadde jeg allerede lyst til å begynne med langdistansetriatlon. Jeg leverte noen sterke resultater i 2022. Men egentlig fortsatte jeg å prestere godt på olympisk distanse etter Tokyo, og kvalifiserte meg til slutt til Paris 2024.

Olympisk triatlon påvirkes av tilfeldigheter underveis. Det innebærer mye risikotaking, og noen ganger avgjøres alt av svært lite.

Du fikk en imponerende start på IRONMAN tidlig i 2026, med andreplass i IRONMAN New Zealand etter bare to uker med spesifikk trening …

Ja, og det overrasket meg, fordi jeg brakk ribbeina mot slutten av 2025-sesongen og måtte ta over to måneders pause. Forberedelsene til min første IRONMAN ble derfor svært begrensede, og jeg ble overrasket over nivået jeg viste i Taupo. Nivået blir ikke det samme denne helgen på Kona, det er jeg fullt klar over. Men på New Zealand hadde jeg ikke ventet å være med helt foran i feltet og gjøre det så lett. Jeg følte aldri at jeg måtte presse meg den dagen.

© KMSP / CNOSF

Valgte du datoen og konkurransen fordi den ga deg muligheten til å kvalifisere deg tidlig i sesongen til Hawaii?

Nei, i utgangspunktet handlet det først og fremst om å reise. Vi ville til den sørlige halvkule en tur og benytte oss av konkurransemulighetene som fantes på den tiden av året. Jeg hadde ingen plan om å kvalifisere meg til Hawaii der, med tanke på hvor begrensede forberedelsene mine var. Jeg dro uten ambisjoner om en bestemt plassering, og med mer taktiske og strategiske mål siden dette var en ny distanse for meg.

© Korupt Vision/IRONMAN

© Fiona Goodall/IRONMAN

© Fiona Goodall/IRONMAN

© Korupt Vision/IRONMAN

Er det en annen idrett enn den du drev med på kortere distanser?

Helt klart. IRONMAN 70.3 ligger ikke så langt fra olympisk triatlon, men IRONMAN er en helt annen verden. Her må man ha en tilnærming som er spesifikk for formatet. Jeg hadde faktisk store problemer med å forberede meg og gjennomføre spesifikk IRONMAN-trening. Etter mange år med et svært tydelig treningsopplegg for olympisk triatlon måtte jeg endre alt radikalt, og det var vanskelig å tilpasse seg. Når jeg ser de nye konkurrentene mine her på Kona, innser jeg at jeg ikke nødvendigvis har gjort de samme øktene som dem. Jeg er fortsatt langt inne i læringsfasen.

Nivået på Kona er høyere enn noen gang i år. Jeg kjenner at det kommer til å gå veldig, veldig fort. Man må ikke lytte for mye til kroppen, men å ikke lytte er også å risikere å sprekke og ikke fullføre.

Hva betyr det i praksis?

Det betyr at man virkelig må gjennomføre lange, kanskje svært lange økter i IRONMAN-fart, med riktig næringsinntak og mye karbohydrater. Det har jeg helt ærlig slitt med, også fordi det ikke nødvendigvis er det jeg har lyst til å gjøre. Det er ganske paradoksalt.

Man må også forberede seg mentalt på å tåle disse treningsmengdene. Det er ikke nødvendigvis veldig hardt fysisk, men det er veldig langt og tar hele dagen. Du drar ut med sukker på ryggen og spiser ikke annet enn sukker, så det er ganske spesielt. Jeg har selvfølgelig gjennomført noen slike økter, men ikke så mange.

Hvordan la du opp sesongen etter at du hadde kvalifisert deg til Hawaii?

Siden juni har jeg rettet hele avslutningen av sesongen mot Hawaii, først og fremst for å være uthvilt. Jeg har ikke konkurrert mye for å bevare overskuddet, bortsett fra Yotta XP de Vichy, IRONMAN 70.3 Swansea i Wales, hvor jeg ble nummer fem, og Triathlon XL de Gérardmer i Frankrike, hvor jeg ble nummer to. Jeg fikk testet noe av utstyret jeg skulle bruke på Kona.

Hva forventer du av IRONMAN-VM?

Jeg vet egentlig ikke helt, sier han og ler. Først og fremst vil jeg fullføre og levere et komplett løp. Kanskje kan jeg konkurrere sammen med de andre, selv om forholdene kan bli virkelig, virkelig tøffe.

© Korupt Vision/IRONMAN

© Korupt Vision/IRONMAN

Tror du at du kan matche de beste spesialistene?

I år er nivået høyere enn noen gang. Alle de 55 profesjonelle utøverne er veldig, veldig sterke. Det kommer til å gå fort, og man må klare å unngå å brenne seg ut. Hvis man ligger over evne, er det sikkert at man ikke fullfører. Det vil jeg ikke oppleve. Jeg vil avslutte med en solid og kontrollert maraton, men samtidig være nær frontens dynamikk.

Det er vanskelig å gå inn i dette, fordi jeg kjenner at det kommer til å gå veldig, veldig fort, og at man ikke må lytte for mye til kroppen. Men å ikke lytte er også å risikere å ikke fullføre. Målet er derfor å være langt fremme i feltet, i hvert fall midt i gruppen, la de sterkeste syklistene forsvinne, holde mitt eget tempo og så løpe en god maraton. Jeg kjemper ikke om en bestemt plassering. Det er dataene mine, pulsen og wattmålingene som skal styre farten, og jeg vil bruke disse parameterne for i det minste å komme meg til mål.

Jeg må være tålmodig og balansere på grensen.

Er det noe du frykter spesielt i denne konkurransen?

Helt klart å gå over evne og aldri klare å hente seg inn igjen. Når pulsen først har passert en viss grense, er den eneste løsningen å stoppe for å få den ned. Og stopper man, er løpet kjørt.

Du har fått se Kona og omgivelsene. Hva gjorde sterkest inntrykk?

Det er stort og majestetisk. De brede veiene og de lange, rette strekningene på sykkel er imponerende. Varmen, kombinert med luftfuktigheten og UV-strålingen, er ganske krevende. Man merker virkelig at man befinner seg på en vulkan. Jeg har sett litt på nøkkelområdene på løypa, blant annet Energy Lab. Vi var der midt på ettermiddagen, under ekstreme forhold. Det er veldig, veldig hardt, og vanskelig å løpe fort der. Man må være tålmodig og vite hvordan man skal balansere på grensen. Jeg tror det blir mange som sprekker i år. Alle kommer til å forsøke å spille ut kortene sine på et tidspunkt, og jeg tror mange kommer til å gå tomme.

© Thomas Devard

© Thomas Devard

© Nigel Roddis/IRONMAN

Var dette en konkurranse du hadde på ønskelisten da du begynte med triatlon?

Jeg ble faktisk kjent med triatlon gjennom Hawaii. Jeg var i Philadelphia i 2006 på utveksling. På TV viste de bilder fra konkurransen, i tillegg til reportasjer om mennesker som hadde opplevd vanskelige ting i livet og kastet seg ut i denne sportslige utfordringen. Det var slik konkurransen ble presentert den gangen, og det var slik jeg oppdaget den. Da jeg ble triatlet, var det alltid en konkurranse jeg ville sette på ønskelisten. Derfor er jeg glad for å kunne krysse den av … håper jeg.

Blir dette et engangsprosjekt, eller har du allerede lyst til å komme tilbake?

Hvis jeg kan reise tilbake neste år, hadde det vært fint. I år vil jeg samle så mange erfaringer som mulig, forstå hva konkurransen krever, særlig de fysiske og fysiologiske belastningene, for jeg kommer litt uforberedt sammenlignet med mange av de andre utøverne. Så kan jeg kanskje komme tilbake neste år, bedre forberedt strategisk og også med tanke på utstyret, og levere et bedre løp.